Døde blomar

Høsten 1993 hadde jeg studert musikkhistorie en stund og tatt til meg modernistenes tanker om tidsmessig og utidsmessig komposisjon. Derfor ønsket jeg å utvikle den fritonale eller sangbart atonale stilen min til en gjennomført atonalitet. Jeg ville gjerne skrive elektronisk musikk også, men hadde ingen forutsetninger for det. Det var derfor litt halvhjertet og selvbebreidende jeg gjorde ferdig sangen "Døde blomar" (tekst: Tor Jonsson) i august 1993. Den var påbegynt samtidig med "Dyresjela" tidlig på året, og var i skissene fritonal med enkle treklanger i klaveret. Jeg la imidlertid inn noen nye dissonanser da jeg arrangerte den for kor (f.eks. andre taktslag i takt 7). Jeg unngikk også i størst mulig grad hele akkorder - som i "To sanger for sopran og cello" var jeg opptatt av den harmoniske åpenheten tostemmighet kan gi. Stykket ble først sunget rundt 2003 av Hurum Kammerkor, men dirigenten Leon Dekker sluttet (og koret ble oppløst) før det kunne bli fremført.